Krabberraden EU-Norge kan brenne oljespenninger i Arktis

Anonim

På forsiden er en ubarmhjertig kamp mellom EU og Norge i en fjern del av Arktis om snekrabber.

Men den virkelige kampen kan gå utover hvem som kommer til å fange de beskjedne krebsdyrene rundt Svalbard, en unik norsk øygruppe i Barentshavet.

Det som virkelig står på spill er olje, sier noen eksperter, og et kommende løp for varen som det er mye i polarområdet.

"Ingen land vil gi opp ressurser uten å motta noe i retur. Det er også prinsippet her, sier norsk fiskeriminister Per Sandberg til AFP.

Norge, som ikke er medlem av EU, har slått av Brussel for å gi europeiske fartøyer fra hovedsakelig baltiske land for å fiske etter krabber i Svalbard-området, og sier at den bryter med sin nasjonale suverenitet.

Et latvisk skip har allerede betalt prisen. I januar ble et skip kalt "Senatoren" oppfanget av norske kystvakter mens krabbe fisket rundt Svalbard, og fikk nylig en stor bøte.

"Det som skjedde er helt nytt, " sier Sandberg. "EU er ubemannet for å gjøre denne typen beslutning uten å konsultere oss."

EU og Norges motstridende tolkninger av Svalbard-traktaten fra 1920, undertegnet i Paris, står sentralt i problemet.

Konvensjonen anerkjenner Norges "fulle og absolutte suverenitet", men gir de undertegnende nasjonene like rett til økonomiske aktiviteter på Svalbard og territorialfarvann.

Kjerneproblemet er å bli enige om traktatets geografiske omfang og hvor langt alle signatarstater drar nytte av lik tilgang til ressurser.

Med en streng fortolkning av traktaten sier Oslo at avtalen bare gjelder 12-mils grenser for territorialfarvann rundt Svalbard og ikke lenger.

Men Brussel har en mer løs tolkning av traktaten og sier at den dekker 200 miles rundt Svalbard, i tråd med konseptet om en økonomisk sone som ikke eksisterte da traktaten ble undertegnet.

Olje i synlinjen

Snekrabben, som først ble registrert i Barentshavet i 1996, er en invasiv, og enda viktigere, en stillesittende art som den lever i permanent kontakt med havbunnen.

Dette betyr at reglene som gjelder for snekrabber, er mer lik olje enn å fiske.

Krabbebestridelsen kan skape et "prejudikat" som "vil ha implikasjoner for olje og gass", advarer Harald Sakarias Brovig Hansen, forsker ved Fridtjof Nansen-instituttet.

"Vi frykter en dominoeffekt. Hvis en skuespiller anerkjennes som å ha rett til å fiske etter snekrabber i samsvar med traktaten, vil mange andre nok komme og kreve en del av kaken, sier han og refererer til olje.

Kaken kan vise seg å være svært appetittvekkende da Oljedirektoratet i april doblet estimatene av hydrokarbonreserver i den norske delen av Barentshavet.

En stor del av de 17, 7 milliarder fatene i regionen kan være i sørøst-Svalbard, ifølge direktoratet.

Oljeselskapene lurer. Norge har allerede gitt letelisenser som strekker seg i det omstridte området, og den nasjonale energigiranten Statoil, som alltid presser nordover, planlegger å bore seg i området i sommer.

Denne boringen i Korpfjell-prospektet, betraktet som svært lovende, kan irritere de andre signatarene til Svalbard-traktaten og føre dem til å kreve lik tilgang til olje.

"Jeg tror snekrabbe er en prøveballong, " sier Per Arne Totland, forfatter og ekspert på Svalbardproblemer.

"I dette tilfellet deler Russland, USA, EU og Kina en felles interesse i å få størst tilgang til de ressurser som traktaten kan gi dem."

I en samvittighetsbevis til EU har Oslo foreslått å reservere noen av sin snekrabbekvote-500 tonn av totalt 4000 tonn til andre europeiske land til gjengjeld for fiskekvoter. Men EU har nektet forslaget fordi å godta avtalen ville styrke norske å påta seg traktaten.

Brussel ønsker "et praktisk arrangement med Norge som vil muliggjøre videreføring av fiskeaktiviteter for snekrabbe, uten å gi opp EUs tolkning av 1920-avtalen", sier europeiske kommisjonens talsmann Enrico Brivio til AFP.

menu
menu