Folk er villige til å betale for å kurere deres online sosiale bilde

Anonim

Sosiale medier gir et nytt miljø som gjør det mulig å omhyggelig redigere bildet du vil projisere av deg selv. En studie fra Lunds Universitet i Sverige antyder at mange mennesker er villige til å betale for å "filtrere ut" ugunstig informasjon.

Økonomene Håkan Holm og Margaret Samahita har undersøkt hvordan vi styrer vårt sosiale bilde på nettet ved hjelp av spillteori.

Tidligere studier har blitt utført på for eksempel hvordan anonymitet påvirker vår vilje til å handle pro sosialt og dermed vår bekymring for sosialt bilde. Imidlertid gjør internett og sosiale medier nå det mulig å redigere bildet vi vil projisere av oss selv med tilbakevirkende kraft. Man kan derfor forvente andre, - mindre impulsive, mekanismer for å kontrollere denne oppførselen. Formålet med studien var derfor å bedre forstå online oppførsel.

Hvert fag deltok i en samarbeidssituasjon med en anonym person, og deltakerne tjente virkelige penger under forsøket. De kan være "gode" og samarbeide mye, noe som er kostbart, eller være mindre samarbeidende, noe som koster mindre. De fant da ut at informasjon om hvor mye de faktisk samarbeidet kunne bli publisert online sammen med navnet deres, men at de kunne unngå denne publikasjonen hvis de betalte for å censorere informasjonen. Det viste seg at de som samarbeidet mindre, verdsatt censuren høyest, noe som innebar at informasjon om denne gruppens handlinger pleide å bli filtrert ut.

"At bildet som folk deler av seg selv, er" myknet "på internett, er kanskje ikke så overraskende. Det som er nytt er at dette er vist under eksperimentell kontroll, og at viljen til å" filtrere ut "er så sterk at man er villig til å betale for det ", forklarer Håkan Holm.

Før samarbeidsforholdet ble presentert, måtte en gruppe fagpersoner ta en "selfie" mens andre fag ikke gjorde det. Et spørsmål var effekten av en selfie på viljen til å dele sensitiv informasjon.

"Selvhjelpen kan sies å øke synligheten, og ved å kombinere dette med informasjonen om fagsamarbeid, fant vi at det økte verdsettelsen av censur. Dette gjaldt spesielt for de som samarbeidet lite", sier Holm.

En annen effekt som overrasket forskerne var at sannsynligheten for å samarbeide, for emner som rapporterte at de ofte tok selfies, ble sterkt påvirket av selvopptaket. For de hyppige selfie-takerne som tok en selvtillit før samarbeidsforholdet, var samarbeidet betydelig lavere enn de som ikke tok seg selv.

"En tolkning er at blant noen grupper kan en selvtillit initiere et midlertidig egoistisk tenkemåte som folkemengder ut andre motiver som viljen til å samarbeide med andre. Men vi vil gjerne se flere studier om denne effekten før det kan anses vitenskapelig etablert "Avslutter Håkan Holm.

menu
menu